For en liten stud siden spiste jeg middag med biblisene på Aker Brygge, og det ble etter hvert prat om blogging. Det var skjønn enighet rundt bordet om at dagbokblogging var det morsomste, så nå skal jeg gjøre et forsøk på det.
Velkommen til en dag i mitt liv.
06.00 – Klokka ringer på nattbordet på den andre siden av sengen. Heldigvis er det ikke jeg som må opp, så jeg snur meg rundt og grynter misfornøyd.
07.30 – Ericssonen min gir fra lyder som betyr at det er på tide at jeg starter dagen…
08.15 – Jeg har brukt tre kvarter på å komme meg ut av senga og lurer litt på hvordan det skal gå når jeg må jobbe 100% igjen. Misfornøyd registrerer jeg at jeg har gått opp en hel kilo i løpet av helgen, og å få på seg 29″-Dieselbuksa jeg fikk av pappa er et fjernere mål enn noen sinne. Frokosten berstår av antihistaminer, antibiotika og antiinflamatorisk. Nydelig og næringsrikt.
09.00 – På bussen finner jeg fra The Labyrinth, som jeg fikk av Thornefuglen til bursdagen min. Jeg har lest 170 sider men har ennå ikke bestemt meg for hva jeg synes om den. Jeg vurderer å lære meg fransk.
09.30 – På vei opp fra Nasjonalteateret stasjon hører jeg rådhusklokkene slå dingg-dang-dong ding-dang-dong, og vet at klokka har blitt halv. Jeg stikker innom Ingers og kjøper meg en bagel med filadelfiaost og grønnsaker, noe som har blitt en favoritt i kostholdet mitt.
10.30 – Endelig får jeg spist bagelen min også! Når “alle” drar på ferie er det greit å ha en viss oversikt over hvem som viderekobler telefonene sine hvor, men tror dere noen har det? Og om det er noen som har det, så har de dratt på ferie også. Ellers ser det ut til å bli en nydelig dag i Oslo by. Det er fortsatt litt dis over fjorden utenfor Nesodden, og litt is ved Rådhusbrygga. Det går rykter om at det skal bli ti varme i dag, noe som er typisk siden jeg valgte boblejakke fremfor skinnjakke i dag.
12.30 – 18 omvisningsreservasjoner kom på rappen. Rådhuset er tydelig mer populært på våren enn på vinteren. Jeg ble gratulert av rådhusforvalteren for å ha funnet en forsvunnet kontrakt, etter å ha gravd i arkivene både i 8.et og i 3.etg. Det er andre gang på kort tid jeg imponerer med mine gjenfinningsegenskaper.
Lunsj: Antibiotika og iskaffe – cappuccino. Antibiotika og melkeprodukter er ikke kjent for å være en knakelibrak-kombinasjon, men det får stå sin prøve. Mat? Fruktfat bestående av grønne og blå druer, kiwi, vannemon, galiamelon, fersk ananas, pære og blodappelsin skåret i passende små biter.
15.45 – Rådhusklokkene slår tre ganger og jeg vet at det ikke er lenge til de begynner å synge om Akerselva. Jeg har fått trumfet gjennom to kurs, ett om offentlighetsvurdering på Byarkivet, og et om “Informasjonshåndtering og publisering på web” hos utviklings- og kompetanseetaten. Klønete nok oppdaget jeg ikke at begge kursene var samme dag, så jeg ender opp med bare ett av dem. Det ser ut som jeg kanskje blir den som får ansvaret for å skrive artikler for etaten etterhvert, og for å holde intra- og internettsidene våre oppdatert. Kanskje jeg kan omtale meg som nettjournalist etterhvert jeg også?
17.00 – Endelig hjemme.
18.00 – Middagen ble gårsdagens kyllingvinger med loff, tzatziki og potetgull. Nå er det Two and a half men på TVn før det blir trening frem til finalen i Top Model.
Oi – her kjente jeg meg igjen. Untatt personen som må opp kl 06 og antihistaminene. Det er ukjent for meg. Ellers ser det jammen ut til at vi nesten har det samme morgenmønsteret sånn geografisk også. Baker Hansen og kaffe, av og til Ingers speltrundstykke. Det er ikke buss 31 du tilfeldigvis tar?
Jeg tar buss 76 til Helsfyr og t-bane videre til Nasjonal, rett og slett fordi jeg er for lat til å gå til nærmeste t-baneholdeplass
Personlig synes jeg nok dagbokblogging er det kjedligste å lese. Og skrive. Foretrekker tema eller meninger om mangt og meget.
Jeg liker blandingsblogging, der man finner litt forskjellig.
Jeg hadde bestemt meg for å kline til med knall-blogging da jeg bytta domene, men tar meg i å savne blogspoten min. Får håpe det tar seg opp i løpet av våren…
Enn så lenge blir det kludring fra rådhustårnet, som regel uten sterke meninger.
Her er det alltid jeg som må opp når klokka ringer, og kjæresten grynter over å bli vekket, åh det er så provoserende!
Jeg må som regel vekke Pj for å få han til å skru av klokka som jeg ble vekket av… Heldigvis sovner jeg som regel igjen, selv om jeg burde stått opp og dratt tidlig på jobben i stedet.
For en frokost! Hyggelig at du har et jobbsted som stiller med frukt, – det gjør ikke Staten min.
Snart i seng nå, – skal opp 6:15, og stille smilende, hejlpsom og veiledende (nei – ikke villedende) kl. 8.00
Det skal legges til at jeg må kjøpe frukten selv da. Vi får en fruktkurv hver mandag også, men den blir ribbet for alt utenom bananer på null-komma-svisj. Nå liker jeg bananer da, så det er ikke så farlig.
Dagbokblogging er artig, men kanskje ikke i så oppstykket form som her da. Det er jo ikke akkurat vanlig å skrive klokkeslett og slikt… mer små hendelser og bemerkninger fra ens egen hverdag. Hvis ikke dagbokblogging faller en naturlig, er det jo ikke noe vits å skrive det heller. Alle har hver sin skrivestil, og takk for det – da får man jo variasjonen også.
Men det funka tydeligvis…
Det er strengt tatt bare klokkeslettene som er den store forskjellen fra annen dagbokblogging, og de er med for å illustrere hva det er; en oppramsing av dagens hendelser. Jeg liker å kalle det “et virkemiddel”.
Jeg vet ikke hva du prøver å oppnå med virkemiddelet, men på meg virker det som om du er rimelig ironisk. Å disse dagboksformen er jo ikke første gangen dere gjør her i bloggen, det er jo ikke så lenge siden PJ gjorde akkurat det samme, og i fjor husker jeg det var positive blogger som var ut. Det er ihvertfall dette jeg tolker ut fra det dere skriver. At du i samme slengen nevner meg og to andre øverst i posten som både du og jeg vet er ganske positive dagboksblogger, føler jeg nesten blir litt utdritning. Og jeg vet de andre to føler det på samme måte.
Å skrive personlige blogger synes jeg faktisk kan være ganske vanskelig, fordi man hele tiden må vurdere hvilket nivå man skal legge seg på. For min del blogger jeg for venner og familie som liker å følge med på hva jeg driver med. At det popper innom noen andre innimellom er jo bare artig, og at de faktisk leser igjen og igjen betyr jo at de synes jeg har noe å komme med.
Som du sier så funker det jo tydeligvis, men jeg veit som sagt ikke helt hva du prøver å oppnå med å skrive på denne måten. Så vidt jeg husker, argumenterte du jo i mot PJ da han skrev om dagboksblogging sist, så jeg blir litt forvirra…
Ojda, den var jeg ikke forberedt på… Og litt usikker på hvor godt egner seg i offentligheten.
Når jeg linker til folk er det egentlig for å være hyggelig, men jeg kan godt slutte med å linke til dere hvis det er sånn det blir oppfattet. Andre pleier å sette pris på det
Jeg har så lenge jeg har blogget variert måten jeg skriver på fra post til post, og det er ikke første gang jeg kjører dagbok med klokkeslett (noe jeg brukte mye i “kosekroken”, spesielt fra Rikshospitalet).
Det jeg sier til Pj er at hvis han irriterer seg over dagbokblogging så får han bare blåse i å lese sånne. Folk må få skrive hva/hvordan dem vil. Jeg skrev en sånn post nå for å se om jeg fikk noe repons på det, også fra våre ikke-bloggende medbibliser (som var de sterkeste forkjemperne for sjangeren, men som jeg vet at er innom her også).
Ellers er det ikke noe galt med positive blogger, så langt derifra. At jeg i fjor skrev Jokke-sammensuriumet mitt, som en hyllest til en av mine favoritt-forfattere, ble totalt misforstått som personangrep på noen som i ettertid har slettet kommentaren sin.
Det jeg også sa senere er at jeg personlig synes det er mer spennende å lese kritiske/varierte/nyanserte blogger enn blogger der folk hver dag skal overbevise verden om hvor perfekt livet deres er. Men hey, har man et perfekt liv så skal man selvfølgelig få lov til å dele det med verden.
Blogginnelggene er jo offentlige, så kommentarene på dem kan jo være det også?
Og det siste der beviser jo bare akkurat det jeg sier.
Er problemet at jeg liker en type lesing bedre enn en annen?
Folk får skrive hva og hvordan den vil for min del. Personlig liker jeg bloggen din, og synes den er variert og fin, så jeg skjønner ikke hvorfor du ser på dette som et personangrep. Lenkene er fjernet også, foruten den til Thorne (som er nevnt som giver av en bok jeg ikke er sikker på om jeg liker, uten at hun er gretten av den grunn).
Jeg utbasunerer støtt og stadig at jeg ikke liker krim, uten at krimelskere blir støtt av det…
Det var ikke det at du lenket i seg selv som jeg reagerte på, det var at de var satt i kontekst med en tekst som jeg tolket som enda en uthenging av den sjangeren. Det er ikke sikkert noen av oss trenger å være støtt i det hele tatt, men da lurer jeg litt på hva slags blogger det siktes til når det er de “med perfekte liv som skriver om hverdagslivet sitt”? Ikke det at noen av oss har perfekte liv, men det er kanskje den siden det er enklest å skrive om… eller?
Jeg liker både positive og negative blogger, blogger med vanlige og sterke og rare meninger. Det finnes også blogger jeg ikke er så interessert i å lese, men det gidder jeg egentlig ikke å hyle så høyt om.
Vel, i denne posten sa jeg “dette vil folk lese, så da prøver jeg meg på en sånn”, og lenkinga var ment som et “hei på dere!”.
Det er tusenvis av blogger der ute, og det er ingen ting som tyder på at de bloggene jeg ikke leser er på lenkelista mi i det hele tatt! De som er der leser jeg fast, og da er det jo fordi jeg har en interesse for det?
Jeg ser i ettertid at lenkingen kunne føre til misforståelser, men jeg ser fortsatt ikke hva det var å bli så opprørt over. Det er lite av det jeg skriver som er ment personlig mot noen, uten at det kommer klart frem av posten, sånn som dette, dette og dette.
Det skal selvfølgelig være lov å kommentere det hvis man synes noe jeg skriver er urettferdig, men jeg vil oppfordre dere som leser her til å se om det kan tolkes generelt før dere ser det som et angrep på dere personlig.
Nå sier jeg som =Anja en av bloggerbyens dagbokbloggere:
Slutt
Dæng! fikk nesten lyst til å fyrre oppiunder her!
Ann merete: Føler du deg truffet? er det noe i denne posten som kan menes som personlig angrep fra heidi sin side?
For, jeg syntes jo det er søtt at folk tror kjærestepar mener og tror akkurat det samme, men det er virkelig ikke tilfelle her i gården, så ikke forveksl det jeg skriver med det heidi skriver. Når jeg skriver at jeg syntes dagbokblogging er kjedelig, så betyr ikke det at heidi gjør det samme automatisk? gjør det vel?