Det var helt riktig at det begynte å regne i det vi åpnet døren i huset i Ytre Enebakk. På den nye trappa kom det stadig små merker etter regndråpene. Det var ingen som badet i Mjær, men på golfbanen var det aktivitet. Det er siste dagen i august, og det er sånn det kjennes ut også…
Jeg har med ujevne mellomrom klaget over at jeg har måtte jobbe tilsvarende 200% på jobben, men nå tar det slutt. På fredag fikk jeg blomster av en mann på jobben fordi jeg har holdt ut forholdene i et helt år, og i morgen kommer arkivaren tilbake til huset. Jeg burde kunne senke skuldrene og nyte at hverdagen skal normaliseres, men jeg opplever et lite antiklimaks. Jeg må sørge for å få meg en fast jobb, og jeg må sørge for at alt jeg har gjort hittil blir tatt vare på.
September begynner med blanke ark og fargestifter til, og jeg kommer til å plage webben med en del egoblogging fremover. Omveltning i arbeidslivet har fungert som en katalysator på å få gjort noen endringer i privatlivet også. August sluttet perfekt, med dager fylt med gode venner og lystig lag tre dager til ende. Nå går jeg for en suveren september!
Heng med!





I




Siste kommentarer