Jeg kjenner meg virkelig som kalenderen min for 2008 ser ut. Falmet, slitt, brekte hjøner og full av gamle avtaler og hendelser. Det er på tide å starte med blanke ark og hele permer, og jeg har store forhåpninger til at 2009 blir det beste året hittil i mitt liv.
Godt nytt år alle sammen!
ART forhandles av både EuroSko og Trapes i Oslo, og leverer produkter som både er praktiske og morsomme! Under er eksempler fra serien TATE.
Nyeste boka fra J.K. Rowling – På engelsk selvfølgelig…
Mustardseed & Moonshine forhandles av Lars N. Nygård i Oslo, og koster håret på ryggen. De er fryktelig fine da…
Som spådd kjente Maria at noe var på gang under pinnekjøttet, under gaveåpningen bar det til sykehuset og innen julekvelden var over hadde lille Saga kommet til verden. Årets fineste julegave som jeg gleder meg masse til å bli kjent med!
Ellers har vi bestemt oss for å droppe Vilnius og har kjøpt oss tur til Krakow i stedet! Jej!
En vaskeekte jentetur med shopping uten champagne (siden venninne er LittGravid). Til gjengjeld blir det sikkert bryllupsprat, siden jeg har fått i oppgave å være forlover 
I dag fortalte jeg venninne veldig graid at hun godt kan vente til etter julaften med å føde når hun først har bestemt seg for å gå på overtid.
Jeg ble også enig med venninne bittelittgravid om at vi drar til Vilnius for å feire bursdagen min om et par-tre uker.
Noen som har vært det og vil komme med tips og råd?
Stjernesøkeren og Eirin og sikkert noen til har tagget meg om den her, og nå begynner det vel på tide å svare…
Jeg har valgt å knytte mine uinteressantheter mot lesing og litteratur.
Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg
1. Jeg lærte meg selv å lese før jeg fylte fem.
2. Jeg skreiv mine første dagbøker mens jeg gikk i barnehagen, med spennede oppføringer som “Mama glemte matpaka hjeme i dag. Det var domt.” De finnes fortsatt.
3. Da jeg begynte på skolen hadde jeg det for meg at dobbeltkonsonanter skulle settes inn der det var lange vokaler, ikke korte. Ordet “baaaake” høres jo ut som det har flere bokstaver enn “bakke”. Jeg brukte nesten et helt skoleår på å lære meg å plassere dem riktig.
4. På 70årsdagen til Anne Cath. Vestly holdt bydelen en stor fest for henne. Jeg var 10 år og spilte Mormor i teateroppsettingen av “Mormor og de åtte undene i skogen”. AnneC skrøyt masse av meg og ga meg kake med foten til Kanutten på.
5. I 7.klasse skrev jeg særoppgave om Tolkien, med hovedvekt på Hobbiten. Læreren min hadde aldri hørt om Tolkien før…
6. Den eneste A’en jeg fikk på HiO var på en eksamen der jeg drøftet tegneserier skrevet og tegnet av norske, kvinnelige serieskapere, i et kjønnspolitisk perspektiv… Og det i seg selv kunne nesten fortjent en tegneserie av Virrvarr 
(jeg skal forsøke å selge meg selv litt bedre i løpet av romjula)
Alle har vel hatt denne nå, så jeg tror ballen blir liggende død her…
Jeg glemte å fortelle Lothiane tidligere i år at ringetonene min var “Engel” av Rammstein. Den oversatte teksten var gjort av Rammsund. Jeg var på utkikk etter sistnevnets opptreden med Pain Solution på Rockefeller tidligere i år, men fant ikke akkurat den låta. Til gjengjeld kan dere ta en titt på “Mutter’n”.
Frk Fleiss står i publikum som en høy blondine med jevne mellomrom, nederst i venstre bildekant.
Jeg er ikke død, bare utslått med bronkitt. Antibiotikaen hjelper ikke, og den dårlige samvittigheten for at jeg ikke er på jobb eller får handlet julegaver eller fikset huset før jul hjelper ikke…
Det som hjelper er Deliriums~julecookies som jeg endelig klarte å bake i går. De har allerede fått masse skryt av guttene som hjalp meg med å sette opp resten av badet.
Jeg har valgt å kalle dem “Bronkitt non stop” inspirert av Kraftwerks “Musique non stop” (og pga non stop’en da selvfølgelig).
Boing (ping) boom chack!
For mange er hun mest kjent for leopardibikinien sin, for andre å være selve personifiseringen av fetish-bilder på begynnelsen/midten av forrige århundre. I dag vil jeg på vegne av henne ønske dere alle en god jul.
Til minne om den vakreste piken og den ultimate pin-up’en:
Bettie Page 22.04.1923 – 11.12.2008
I dag kom årets juletre til Rådhushallen. Det ble litt misnøye fordi det ikke så ut som det var hele 12 meter høyt, men det er garantert større enn hva vi skal dra inn i stua.
Vi kommer nok heller til å satse på noe som på bildet her…
Litt som i 2007 egentlig.
Da er det duket for arbeidsåret 2008s nest største begivenhet: Nobels fredspris. Jeg var ikke deltagende under klaseammunisjonskonvensjonen, men i dag skal jeg få hilse på regjering og viper og vase rundt i bakgrunnen under direkteoverført tv. Jeg er hun høye blonde med grått skjørt!
Dagbokblogging.. blæh
Ok, here it goes:
I dag har vært en alminnelig dag på jobb, med en liten tur til der hvor jens bor. Der sto vi 20 mann i fire timer, for å bivåne mine fingerferdigheter, hvor jeg trykket kanskje hele 5 ganger på brannsentralen min. Fint å vite at min dyrbare arbeidstid går med til noe fornuftig. Sist jeg sjekket var jeg fullbooket fram til midten av januar, så godt at jeg ikke har mer å gjøre.
Etter jobb hentet vi bilen på verksted, noe som kostet “bare” 7.700 sukk!
så ble det kyllingmiddag, med frøloff tzatziki og potetgull.
Kvelden har gått med til å se på film. star wars, klonekrigen og siste episode av top gear.
Nå til noe mere privat.
Jeg hater r & b. Ikke pga musikken, men pga tekstene, og artistene. Det er ikke kult, å tjene 50mill i året, og så lage en sang hvor du sutrer over hvor hardt livet er i ghetto’n. Det er ikke kult å slå ned fansen sin. Det er ikke kult å lage musikk som høres ut som noe man har hørt 100 ganger før.
Jeg hater metall, fordi jeg ikke forstår hva de sier. Jeg liker musikk man hører teksten på, hører tonegangen i gitarriffene, og hvor artistene ikke er redd for å gi av seg selv.
Bortsett fra det så liker jeg det meste..
Hva liker dere?
”Heidi! Er du klar for å bli tante?!?” jubler Bestisen min inn i telefonen, og selvfølgelig er jeg det!
De har hatt lyst på barn lenge, og jeg unner dem virkelig denne ”julegaven”, som forhåpentlig kommer som en bursdagspresang til dem begge i august/september. Også rekker hun å komme seg inn i brudekjolen, som allerede henger i skapet, før de gifter seg sommeren 2010.
Fadder kommer jeg nok ikke til å bli, siden jeg ikke er troende, men forlover og ”tante” skal jeg i det minste være!
Midt i hennes glede kjenner jeg en liten klump (som ikke er et embryo) i magen. Hun har vært min siste skanse i et hav av mødre, gravide og prøvende. Det er ikke lenger sånn at man faller utenfor fordi man får barn. Plutselig er det barnebursdager og ”edrufester” som gjelder, og hvem vil vel invitere deathpunkere på det? Og ville jeg, som egentlig aldri har likt barn, dratt på fester der praten kun dreier seg om bleieutslett og gulping?
Ch. ringte meg senere på kvelden for å fordrive litt tid mens hun venter på at nurk nr. 2 skal bestemme seg for å forlate kroppen hennes. Det er fortsatt noen dager til termin, men jeg holder en knapp på at hun bestemmer seg for å få bursdag på julaften. Naturlig nok begynte vi å prate om barn, og om hvordan det å få barn forandrer forhold og mennesker:
Det er mange (tidligere) par som har gått fra hverandre fordi den ene ønsker å være i et forhold som var som da de ble sammen for årevis siden; Dem ene ønsker å være like ungdommelige, sprudlende, tynne og sosiale hele livet som de var som tenåringer, og ikke minst at partneren skal være det! Den andre parten har derimot slått seg til ro med en tilværelse som fulltidsarbeidende og gjeldsbetalende, og er på utkikk etter andre måter å tilføre livet verdier.
Venninne M har fortalt meg for noen uker siden at hun skulle gå fra kjæresten, bare jula er over. Hennes nåværende klarte ikke å løsrive seg fra fortiden. Han ønsket fortsatt å dra på byen to dager i uka, sånn som de gjorde da de ble sammen. Han ville at hun skal gå i de samme klærne, være like opptatt av hår og sminke som da hun var nyforelsket, og slutte å bruke så mye energi på å jobbe og betale gjeld… Og siden hun jobber så mye og står opp så tidlig at hun ikke rekker å være deilig hele tiden, er det selvfølgelig hennes skyld at forholdet har gått dukken.
Jenter er drevet av en utømmelig kraft som heter ”dårlig samvittighet”, og hun har i årevis forsøkt så godt hun kan å tilfredsstille hans forventninger. Hun brukte så mye energi på det at hun glemte å ha forventinger til ham, og først da hun ble klar for Mann&Barn så hun hvor langt ute å kjøre hun var. Mens hun hadde jobbet med skylapper for å drive forholdet og husholdningen hadde han levd i en fantasiverden ved siden av.
Han har i årevis savnet singellivet, viser det seg. Men spørsmålet er om det faktisk er singellivet, eller om det er livet han hadde da han faktisk har savnet. Lang sommerferie, studielån der tilbakebetalingen fortsatt ligger mange år inn i fremtiden, venner som alltid er tilgjengelige, dra på fylla uten konsekvenser, å kunne gjøre som man vil uten å måtte rapportere til noen!
Han har søkt bakover i tiden, og takket være facebook fått kontakt med sine tidligere flørter. Disse jentene som glapp mens de fortsatt var innhyllet i en rosa sky, og jentene som glapp før de ble noe mer enn fantasier. Ikke har han lagt skjul på det heller. Pikene synes selvfølgelig det var stas og har sendt portretter og bikinibilder for at han skal se hva han har gått glipp av… Og bilder av ungene sine.
Etter alt for lang tid med flørting med fortiden hadde han innsett at singellivet ikke lenger er som singellivet var. Til og med jentene har fast jobb og må stå opp tidlig hver morgen. Studielån, billån og huslån gjør at ikke alle kan dra på byen når det passer for han lenger. Alenemødrene er lykkelige for å få besøk, så lenge ungene ikke blir forstyrra. For ikke å snakke om at de fleste er etabler med partnere og/eller bikkje og/eller unger. Spontane dansketurer og hytteturer er gått ut på dato. De en gang snertne snellene er blitt damer med strekkmerker og ridebukselår, og de som er snertne nå er alt for unge selv for ham.
Selv om han er blind for sin egen kulemage og vikende hårfeste åpnet han øynene og så at den tidligere uproblematiske tilværelsen som singel ikke var så uproblematisk lenger, og at det problematiske livet i fast forhold var det mest givende, selv om det krever mer arbeid. Glansbildene han hadde av fortiden mistet glansen og glitteret, og minnene mistet litt av verdien de hadde.
Venninne M var aldri blind for hans flørt med fortiden, og det var under denne hun bestemte seg for å gjøre det slutt. Plutselig ble hun i bedre humør, siden samboerens internettutroskap brått var en fordel for henne, hun fikk overskudd, bygde seg opp et sosialt nettverk og begynte å gå ned i vekt.
Livet skal ha det til at de to overnevnte faktorene sammenfalt for noen uker siden. Han så plutselig hvilken ressurssterk og vakker dame han hadde hatt (og neglisjert) hele tiden, mens hun så at Mann&Barn var noe hun burde skaffe seg et helt annet sted! Nå har de dratt på ferie sammen, for å bli enige om hva de skal gjøre med fremtiden, så får vi se over jul.
Det er en tøff jobb å være menneske, ikke minst i relasjon med andre mennesker. Man må være oppmerksom på at man ikke behandler sine nærmeste som digresjoner, som den lange jeg har lagt ut på her…
Naturen har utstyrt de fleste av oss med biologiske klokker, og harmonerer ikke din med partneren må man ha en god dialog og finne måter å utvikle seg på sammen. Går man til det skrittet at man formerer seg uten at begge egentlig vil det, må man også sørge for at partneren ikke forsvinner som tredje hjulet på et tospann for foreldre og barn.
Det eneste som er sikkert er at fremtiden ligger foran enhver av oss, og med fremtiden følger utvikling. Den store utfordringen er å følge samme vei fremover, ta vare på minnene, men ikke se seg for lenge tilbake.
Og på søndag skulle man hvile..
I dag har vi fått solgt gamlebilen, handlet litt flere julegaver, og ellers bare slappet av.
|
Twitter
Siste kommentarer