The Spirit

Jeg har gledet meg til The Spirit i månedsvis, og i går kom endelig dagen. Utrustet med alt for mye snop, for høye forhåpninger  og kjæresten ved min side fant jeg meg en plass i en sofa på Ringen og ventet på vidunderet.

Frank Miller, forfatteren bak Sin City og 300, står bak filmatiseringen av Will Eisners legendariske serie. Da Sin City ble filmatisert fikk han hjelp fra regisøren Robert Rodriguez til remedieringen, noe som var veldig, veldig lurt… I The SPirit har han prøvd å hedre sitt game idol helt på egne bein, og de blir for svake.

Visuelt er filmen en fest. Film og serienerder kan drukne i den ene perfekte scenen etter den andre, men inntrykke blir aldri noe mer enn todimensjonalt. Scenene kommer på rad som ruter i en tegneserie, replikkene levert med samme innlevelse som i en snakkboble og skuespillet like karikert og platt.

For all del, det var ikke bortkastet å se filmen, men det spørs om jeg gidder å kjøpe dvd’en.

Anbefales, under tvil, til mine med-nerder. Er du ikke spesielt glad i filmer, eller noir-stilen i 300 og Sin City, bør du virkelig holde deg unna denne.

Nysgjerrig? Traileren finner du her

Lena blir frisk

Da A ringte meg på fredag og fortlate at moren hennes har svulst på hjernen, visste jeg hvordan jeg skulle forholde meg til henne. Hverken svulster i hodet eller mødre med kreft er ukjent for meg… Desverre.

Men når min beste venn fra grunnkurs elektro forteller meg at kona hans har fått kreft, blir jeg helt maktesløs. Når en livsledsager og mor til en bitteliten datter får vite at “det ser mørkt ut”, så aner jeg ikke hva jeg skal si.

Jeg har bare møtt henne en gang, og det er flere år siden jeg så ham, men allikevel tenker jeg på henne hele tiden. Jeg krysser fingre og tær for at det går bra, og at det ender opp sånn som de sier selv:

og forresten, støtt:

Heder og ære

Når man sitter hjemme og bør skrive prosjektrapport, er det lett å forville seg inn i internettets shoppingfeller. I går kom jeg over en søt liten sak på ladiesroom.no, som jeg syntes så ut som noe som kunne passe både til formelle anledninger på jobben og til festligere anledninger i heimen. Dress up and dress down eller hva det heter. I går la jeg inn en ordre, og i dag fikk jeg en sms med følgende melding:

Hei Heidi. Hvis du har betalt og kan skrive ut en kvittering fra din nettbank og vise denne til oss når vi leverer, kan vi komme med kjolen din på døren i kveld Bare si ifra på sms eller e-post

Jeg ringte dem opp fordi jeg ikke hadde fått betalingsinformasjon, og etter en liten prat ble jeg spurt “Når passer det for deg at vi kommer og leverer?”. Og jaggu kom de ikke på døra med pent pakket kjole i løpet av kvelden. Brått ble ikke internetthandel så upersonlig lenger! Mannen hadde sikkert ventet mens jeg prøvde for å se om han skulle ta den med i retur hvis den ikke passet også… Hvis jeg hadde spurt om det.

Så her kommer litt helt gratis reklame, for en nettbutikk med personlig oppfølging og service uten sidestykke!

Og kjolen?

Variabelt servicenivå

Forrige dagen sendte jeg ut et infoskriv på jobben, med informasjon om hvordan vi skal øke servicenivået i enheten. I dag måtte jeg kaste inn håndkledet og innse at jeg burde dra hjem til senga, og med mitt fravær i morgen er vi oppe i 67% sykefravær! Det er ikke mye som taler for økt servicenivå her nei!

De av dere som følger meg på facebook har kanskje sett at jeg har vært på tur med AftenAften en par ganger i det siste, og resultatet kommer mest sannsynlig på trykk på fredag Ikke at jeg kommer til å være i avisa, men det er litt gøy å være “skikkelig” informasjonskonsulent! Det kjedelige er at jeg ikke får sendt journalisten den siste informasjonen om guidetilbudet vårt, men det går det ann å håpe at de resterende 33% klarer å gjøre.

Mitt mandat som webansvarlig i etaten er endelg godkjent, og snart blir http://rft.oslo.kommune.no min lekeplass! Bare synd jeg ikke får gjort siden presentabel før artikelen kommer på trykk i avisa.

Bursdagen skal feires på lørdag, så nå er det bare å holde senga og bli frisk! Alternativt får jeg stille med munnbind på fest.

Yay me!

Sånn sa de det i Egypt…

Og så kom det snø…

Krakow var en by som trengte litt tid. De første dagene var preget av sludd og snø og vi holdt oss stort sett inne på kjøpesenteret Galleria Krakowska. Men så kom sola, og snøen!

Jula varer helt til påske i Krakow, og det var flotte (og mindre flotte) juletrær over alt. Lysende engler preget byen og stjerner og lys var det så langt øyet kunne se.

Vi fikk med oss Mariakirken, slottet Wawel og dragen, Auschwitz og Birkenau, Kazimierz, dumplings, spa, shopping, landslaget i skihopp og pivo!

Jeg vl anbefale alle som vurderer å dra dit, å gjøre det, men jeg vil kanskje anbefale å reise på våren eller sommeren… At byen var som “Praha, bare i Europa” er jeg ikke overbevist om, men kanskje den er det da!

P.S. Det kom snø til Oslo i år også…

Geografi på venstresiden

Venstremannen sneik seg inn etter meg i heisen, og sukket over at dagen ble så lang. “I går satt vi til halv tolv på natta, og det ser ikke ut til at vi blir ferdig noe før i dag heller…”
Heidi: “Jasså, jeg tar heller helgen nå jeg!”
Venstremannen: “Skal du kanskje feire helgen et annet sted da?”
Heidi: “Jeg stikker til Krakow i natt!”
Venstremannen: “Krakow ja, det er en nydelig by… Det er det nærmeste du kommer Praha, sånn i Europa.”
…
Men man trenger kanskje ikke å kunne Europa for å styre Oslo?

The Age of Pamparius

Norges mest kjente pizzasjappe ligger i en brakke mellom Kiwi og 7-11 på Kolbotn. Takket være en låt på kanskje det beste deathpunk-albumet i historien, valfarter det folk fra fire verdensdeler dit. Pamparius nytes best utendørs i den lille parken utenfor Kiwi, med øl og stearinlys i beste Lady og Landstrykeren-stil, men i går tok historien en ny vending. 18 pizzaer ble med oss ut av fylket, for å fortæres på TJ Oslos juletrefest på DeVille’s!

Papmaparius pizza (tlf. 66 80 60 70): Anerkjent av Bent Stiansen, og Turbojugends over hele verden.

The Age of Pamparius (Apocalypse Dudes)

From the ashes of this golden age of
confusion, the demin recruits came to be
known as the apocalypse dudes.

So you think you had an Opera
So you think you had a Napoli
So you think you had a decent pizza
So you think you had a real good pizza
Well not like this

You got nothing to lose at Pamparius
gonna wear them happy shoes tonigth
You got nothing to lose Pamparius
Gonna bake a motherfucking pizza tonight

So you think you had a pepperoni
So you think you had a calzone
So you thought you could make your own
So you thought you could take it home
Well not like this

You got nothing to lose at Pamparius
gonna wear them happy shoes tonigth
You got nothing to lose Pamparius
Gonna bake a motherfucking pizza tonight
Apocalypse dudes got nothing to lose
Gonna stomp some teenage ass tonigth
Apocalypse dudes got nothingto lose
Gonna bake some motherfucking magic tonigth

Dewey drar til Bloggeland

Jeg er inne i en søvnløs periode, noe som fører til at hjernen min jobber overtid hele natta. Vi snakker REM-tenking fremfor REM-søvn! Ofte, som da jeg jobbet med bacheloroppgaven min, har jeg ønsket at jeg hadde en trådløs printer koblet til hjernen sånn at jeg kunne skrive ut alle de gode idéene. De kommer aldri like velformulert ned på papiret i fullvåken tilstand. Nå har jeg funnet ut at jeg heller ville hatt et lagrinsmedium som åpner for redigeringmuligheter i stedet.

Et prosjekt jeg har jobbet med noen netter er å standardisere emneord i bloggeland. Først forsøkte jeg å basere de på Oslo kommunes arkivnøkler, men har funnet ut at gode gamle Deweys desimalklassifikasjon er et mye bedre sted å starte.

Det er nå mye hyggeligere med boblehjerter og strekehjerter enn en konform oppskrift, men hey, noe må man jo bruke nettene til… Klikk videre, hvis du tør

Skidronningen 2

Norefjell

For ca et år siden skreiv jeg om hvordan mitt forhold til fenomenet ski som fritidssyssel er i ferd med å forandres. Vel, i 2008 fikk jeg faktisk ski til jul og i dag har jeg vært ute og luftet dem for første gang!

Frivillig ble jeg med på 1,5 time i bil for å betale masse penger for å realisere min egen spådom om å bli en prinsippbryter.

Foreløpig er det mer ploger jeg mer enn jeg kjører parallelt, og det jeg er mest fornøyd med er at de er fryktelig fine å se på… Men snart blir jeg kanskje så skidronning som en som begynner med slikt i en alder av nesten 30 kan bli!

Jeg kjørte stort sett blått mellom G og A, men som dere ser måtte jeg satse livet i rødt i det nederste henget… Og jeg kom fra det med både livet og helsa i behold. To tryn totalt er ny personlig rekord!

Yay for meg som bestemmer meg for å bli barsk på mine gamle dager!

Iittala Taika

Iittalas Taika-serie kommer i tre (fire) farger og er magiske!

Vesker – Sailor style

Man (jeg) kan ikke få for mange vesker, og de kan være i mange forskjellige stiler. Disse kom jeg over på Le Petit Garage, og hadde passet fint på tur med båten til sommeren: