Alarma – enobl

Det har vært dødt her en stund nå, men jeg skal prøve å videreføre enobl-prosjektet mitt her i stedet for på en egen side der jeg ikke får html’en jeg vil bruke til å funke. Det vil si at oppdateringsraten (kanskje) vil øke, og det blir mer ego-blogging og mindre deathpunk fremover. Anse dere for advart.

Prosjektet hittil
På bursdagen min i januar bestemte jeg meg for å prøve å gå ned syv kilo før sommeren, omtrent like mange kilo som jeg har lagt på meg etter påkjørselen. Dette har vist seg å være lettere sagt enn gjort, og jeg har fortsatt *rødme* seks igjen. Jeg har så godt som kuttet ut brus, og drastisk ned på kake til lunsj. Det siste litt fordi kokken har begynt å lage mat i stedet for kaker. Jeg forsøker å trene flere ganger i uka, med varierende hell. I dag har jeg f.eks. syklet 42 km(!), men det er mange dager siden sist.

Planer for mai
“Ny måned, nye muligheter”, det sier jeg hver gang vi er i slutten av en gammel en. Men jeg tror det skal vise seg at mai kommer med grønnere tider. Jeg begynner allerede i dag med å ta gull-piller for å svekke immunforsvaret mitt. Å gå rundt med 15-20 i CRP hver dag i månedsvis er ikke drastisk, men litt slitsomt. Videre skal jeg begynne på en pow-wow-dose med Omega3 og C-vitamin, for å gjøre kroppen klar for øyeoperasjon neste onsdag. Etter den blir det dårlig med trening, men herregud for en lettelse det skal bli å kunne se uten hjelpemidler! Jeg tror det blir noe av det største som har skjedd meg.

I morgen skal jeg ta med med Alter Ego på tur på Rådhustårnet. Stikk innom henne for en siste hilsen!

Peace out!

Chickity check yourself!

Ice Cube spytter denne meldinga til oss til rytmen fra Grandmaster Flashs “The message”.

So come on and chickity check yourself
Before you wreck yourself

Meldingen i strofen er klar, selv om budskapet i låta faller utenom min oppfordring før rosa oktober:

Sett av tid til å sjekke pupper og testikler og livmorhalser og prostata! Det er kanskje ikke så fristende, men det er mye bedre enn kreft!

Frk. Fleiss har sørget for at kreftregisteret har utvidet samlingen sin, og fått bekreftet mistanken om at knuta i brystet bare var en melkekjertel på tur.
Som et ledd i min ferd mot et-nytt-og-bedre-liv kjennes det godt å vite at det i hvertfall ikke er noen ukontrollert celledeling på gang hverken her eller der…

Neste tiltak kommer om et par timer, i form av en haug med sprøyter. Vaksiner mot polio, hepatitt og difteri, samt påfyll av tetanus!

Inntil videre: Chickitycheck yourself!

Tannker [sic] og smil

Da jeg møtet Pj for første gang var det smilet hans jeg ble tiltrukket av. Mange som kjenner ham blir litt overrasket over det, siden han er kjent for sine vakre øyne… Nå skal det sies at smilet var i øynene hans også.

Jeg har en venninne som er på grensen til fotomodellpen, og som hudpleier og nær samarbeidsparter med Jan Thomas vet hun hva hun skal gjøre for å ta seg best ut. Men hun har stygge tenner, og alt jeg ser når jeg prater med henne er dem.

Et godt smil med (naturlig) hvite, sunne, gjerne litt store tenner og et friskt tannkjøtt gjør mye mer for et utseende enn den flotteste sminke.

Dagens gjøremål på veien til mitt nye liv er en tur til tannlegen. Forhåpentligvis blir det null hull og en prislapp under tusen. Tennene mine er uansett noe jeg vil investere både tid og penger i!

Et sted mellom Julius og Kaptein Sabeltann ble jeg stor fan av Terje Formoe, og en av låtene på albument “Til Donald” (1987) hadde refreng som følger:

Gi meg en plass i stolen,
og et glass med skyllevann.
Snart treffer det hvinende borret
nerver og verketann.

Så godt å være tilbake igjen,
tannlegen er min beste venn!

 

Hypothyreose

Jeg har så vidt begynt å innføre de elementene som skal til for et-nytt-og-bedre-liv (enobl). Det er tross alt bare den første dagen i resten av mitt liv, så jeg kan ikke ha fått gjort alt ennå!

En av mine store vindmøller er at jeg må klare å ta medisinene mine mot hypothyreose. Sykdommen er ikke noe rarere enn at kroppen produserer for lite stoffskiftehormon, noe som forholdsvis enkelt burde kunne justeres med å ta dem i pilleform.

Symptomer som slapphet, dårlig stressmestring, søvnforstyrrelser, humørsvingningner, nedstemthet og vektøkning er ting det er kjekt å kvitte seg med hvis kroppen skal kjennes frisk og rask.

Levothyroxin som det magiske stoffet heter, fører til gjengjeld med seg fiffige bivirkninger som søvnløshet (i stedet for søvnforstyrrelser), kramper (som heldigvis kan medisineres med annet), depresjon (i stedet for nedstemthet), rastløshet (i stedet for slapphet) og et par godsaker til.

Jeg hadde holdt ut det meste, hvis det ikke var for humørsvingningene og depresjonen… Som regel klarer jeg bare å behandles noen uker av gangen før jeg treffer bunnen, men denne gangen skal jeg gjøre en ekstra innsats for å gjøre pilleinntaket til en permanent greie. Jeg mistenker at bare hormonnivået i kroppen får stabilisert seg, så går alt så mye bedre.

Audhild Løhre har skrevet boka “Hypothyreosen og meg” og har følgende appell til de stakkarene som må leve med sånne som oss (forkortet av meg):

“Den hypotyreote er kanskje ikke urimelig når hun sovner på sofaen, hun trenger ekstra hvile for å kunne gå på en ny dag. Ligger hun og hutrer på sofaen, så gi henne et pledd, og strever hun med å lage frokost, så be henne skære brødet mens du ordner resten. Når den hypotyreote fungerer dårlig, kan det være problematisk å dekke et bord. Det blir for mye å holde styr på samtidig. Spør henne om hun vil ha skrudd av radioen [...] lydene tvang seg inn på meg (forfatteren) og gjorde meg forvirret. “

Heldigvis begynte jeg min sporadiske behandling av sykdommen tidlig i forløpet og klarer å fungere rimelig normalt. Jeg har et økt behov for hvile og ro, sliter med å sortere lydinntrykk og har en vekt som ikke henger helt med på hva jeg spiser og hvordan/om jeg trener.

Jeg får grine meg gjennom de første ukene eller månedene, så får vi krysse fingre og tær på at energi og overskudd og vektreduksjonen kommer etter!

Heng med videre!