Pj tror ikke spesielt mye på meg når jeg forteller at Oslolosen godt kune ha vært et familiemedlem.
Men sannheten er at mine forfedre kom fra Vika og “Grønneløkka” og husker den tida svenskene dytta Akersælva oppover ved hjelp av stag! Oldefaren min var kommunist og jobbet faktisk med å lage stag på Akers Mek. Han kjempa for arbeieras kår i DNA helt til DNA ble for lite kommunistisk, mens neste generasjon fortsatt er så på venstrekanten at de ikke snakker om SV uten å legge til “-ikerne”.
Selv er jeg lokalpatriot, og kan ikke annet enn å elske Oslolosen. Jeg kjenner slagget fra ælva bruse i mine sammensnurpa årer, og selv om halvparten er tømmerhuggerblod føler jeg meg som losen selv;
Unfanga, født, oppvokst – samt misbrukt i Indre Oslo by.
Oldemor fortalte om nissene som bodde på låven og flettet manen til hestene når han var i godt humør. Hennes kjæreste Pepper-Jens som tok pepper på absolutt alt han spiste og fisket abbor med bambus-stang. Oldefar som tørka skrå i solveggen etter at han mistet alle tennene og ikke kunne tygge den lenger, for å så røyke den i snadda. Farfar som smuglet flyktninger til Sverige under krigen. Gamle Martha som bodde på slektsgården og hadde kalver som prøvde å spise meg opp, som serverte vafler lagd på melk rett fra kua og med hjemmelaget smør. Elgen som holdt oss med selskap til frokost, de mystiske hvite som jeg bare så én gang, trollknuter i trærne og utedoen med skilt som noen hade rappa fra Skaugum.
Siste kommentarer