Give me friction baby

31 01 2008

Etter en treg start på 2008 er det endelig klart for litt deathpunk igjen!

Turbolympics
Scams

Det blir nok ikke noe Flyt ned Klara, og akekonkurransen er avlyst, så det blir kanskje litt tørrere denne gangen!

Ønsker dere alle en kick-ass helg!





Dette er mine skoger

29 01 2008

…men jeg eier dem ikke.

Da jeg var liten trodde jeg at jeg var i slekt med Dagfinn Grønoset. Det var vel egentlig ingen direkte grunn til at jeg skulle tro det foruten at han skildret omgivelsene til mine barnoms somre i bøkene sine; Finnskogen, med all sin mystikk.

Oldemor fortalte om nissene som bodde på låven og flettet manen til hestene når han var i godt humør. Hennes kjæreste Pepper-Jens som tok pepper på absolutt alt han spiste og fisket abbor med bambus-stang. Oldefar som tørka skrå i solveggen etter at han mistet alle tennene og ikke kunne tygge den lenger, for å så røyke den i snadda. Farfar som smuglet flyktninger til Sverige under krigen. Gamle Martha som bodde på slektsgården og hadde kalver som prøvde å spise meg opp, som serverte vafler lagd på melk rett fra kua og med hjemmelaget smør. Elgen som holdt oss med selskap til frokost, de mystiske hvite som jeg bare så én gang, trollknuter i trærne og utedoen med skilt som noen hade rappa fra Skaugum.

Historiene om de som allerede hadde dratt til de evige jaktmarker. En oldefar som  hogg seg i leggen under tømmerfløtinga, som satt seg ned og sydde igjen såret før han fortsatte. Han var skomaker på si og stolte ikke på at noen andre kunne snøre han sammen bedre. Han som satte unger på begge døtrene på nabogården, og som lillebroren satte unger på senere.

Grønoset skreiv ikke om disse direkte, men om atmosfæren som var i de skogene. Nitahå-Jussi er vel og merke en slektning, av typen oldefars fetter eller noe i den duren, men jeg tror de fleste skogfinnene hadde blandet blod på ett eller annet tidspunkt.

Mest kjent for «Anna i Ødemarka», som har blitt oversatt til 14 språk, men for meg en nesten-slektning.

Et langt og produktivt liv er over

Dagfinn Grønoset 4. april 1920 – 28. januar 2008





…og så ble det snø

28 01 2008

På lørdagskvelden tittet jeg ut av vinduet og så at verden var dekket av melis. Innen klokka fikk rundet fem og vi måtte kaste ut gjestene var Østmarka blitt et vaskeekte eventyrland.

Takk til alle som gjorde bursdagsfesten legendarisk:

Lars, Heidi, Steinar, Anita, Sonja, Thomas, Kent, Inger Marie, Åsmund, Hilde, Atle, Maiken, Kristian, Helene, Karoline, Balder, Aina, Jannicke, Ellen, Jørgen, Cathrine, Espen, Linn, Christine, Per, Ingeborg, Vidar, Ida, Diann, Ståle, Solveig og Gry!

Ikke bare komme de reisende fra store deler av Oslo, men også fra Bergen, Lørenskog, Ytre Enebakk, Drammen, Vormsund, Tønsberg, Vestby og Tossevika!

Love you all





Tusen strålende soler

24 01 2008

Jeg fikk boka «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini, av svigerbror til bursdagen min.

Er det forresten sånn at «svigersøster» og «svigerbror» er barn av «svigerfar» og «Svigermor», mens «svoger» og «svigerinne» er inngifte? Sånn at jeg blir min svigersøsters svigerinne? Eller er det ikke noen regler på det?

Boka er ihvertfall bra! Løp og kjøp!





*Post #309*

23 01 2008

Våknet opp, i dag, igjen.

Dagen skulle bestå av jobb, muligens overtid, for så å ligge langflat på sofaen, og se på tv’en.

Trimsykkelen skulle befinne seg i øyekroken minst 20minutter av tiden.

Hadde på meg olabuksa jeg hadde på i går, har på i dag, og sikkert tar på meg i morgen og på fredag. Til dette, en kledelig arbeids-tskjorte, med krage og hvite ringer rundt armene. Stilig altså.

Siden ble det en sen lunsj grunnet mye stress på dagen. Takk gud for at jeg klarer å fikse opp i problemer som oppstår, alene, uten å trenge hjelp fra kollegaer eller andre.

Til sen lunsj i dag: Pølse og cola.

Jobben jeg trodde skulle ta lang tid, gikk heldigvis knirkefritt. Ble bare litt overtid.

Etter jobb, så ble det en fresh kylling med salat i pitabrød middag, og cola å drikke til. Rett og slett fordi cola er godt.

Jeg og kjerringa dro deretter ut å rydda bilen min, panta flasker på smart club, og ble lurt av mannen som solgte iskrem og flaxlodd.

Nå skal vi se californication, sove, og gjøre forhåpentligvis noe helt annet i morgen..

Jeg vil dedikere denne bloggposten til Kjell. Kjell er død. Kjell er omtrent like spennende.

Pj





Bla-bla-blogg

23 01 2008

Jeg liker blogger som tilfører noe, som gir meg lyst til lese videre.

En blogg burde fornye seg selv, men innenfor en gitt ramme, slik at den ikke gjentar seg selv. Det er kjedelig å lese om det samme, med minimale variasjoner.

En blogg trenger hverken å være sann, eller rettferdig. Faktisk så er noen de beste bloggene jeg har lest overdrevne, og ikke sanne. De er derimot god underholdning.

En blogg burde også være skrevet på en sånn måte at man skjønner poenget uten å lese 3 scrollinger ned.

En blogg som er som en dagbok, er rett og slett dørgende kjedelig i lengden.

Peace out!

Pj





Asiatisk høflighet

23 01 2008

Det sies at man ikke kan snakke japansk før man behersker det vanlige språket samt det takkende- og det høflige språket. Nå leser vel ikke Tine denne bloggen, i såfall kunne hun ha kastet lys på det.

I dag fikk jeg en mail fra en koreansk student som tidligere har lurt på om han kunne få en omvisning i rådhuset, og hvordan han skulle komme seg hit – Og fått svar på dette.

Dear Heidi Fleiss, Oslo city hallThank you for your reply. I’m very thankful to your kindness.
And I will contact her who you introduced to me.
Thanks to you, our first trip to Norway will be very interesting.
If you visit South Korea someday, contact me. I’ll guide you.
Again, I appreciate your kindness.

Thank you.
sincerely
Roh Moo-hyun

Jeg merker at jeg har et problem med sånn høflighet, fordi jeg får lyst til å svare tilbake. Hadde jeg gjort det hadde jeg helt sikkert fått svar igjen og vi hadde endt opp i en evig sirkel av høflighetsfraser.

Tidligere sleit jeg med det samme på den lokale Rimi-butikken på Vålerenga. Den ene piken som jobbet der var så hyggelig, og skulle alltid ha det siste ordet. Jeg kunne ha lengre samtaler med henne i det jeg prøvde å avslutte en handel, enn hva jeg hadde med andre mennesker i løpet av hele dagen. (Sad but true)

Er det bare jeg som har det sånn?