En jule-Saga

29 12 2008

Som spådd kjente Maria at noe var på gang under pinnekjøttet, under gaveåpningen bar det til sykehuset og innen julekvelden var over hadde lille Saga kommet til verden. Årets fineste julegave som jeg gleder meg masse til å bli kjent med!

Ellers har vi bestemt oss for å droppe Vilnius og har kjøpt oss tur til Krakow i stedet! Jej!
En vaskeekte jentetur med shopping uten champagne (siden venninne er LittGravid). Til gjengjeld blir det sikkert bryllupsprat, siden jeg har fått i oppgave å være forlover 🙂

Advertisements




Hjerner er aldri helt alene

9 12 2008

”Heidi! Er du klar for å bli tante?!?” jubler Bestisen min inn i telefonen, og selvfølgelig er jeg det!

De har hatt lyst på barn lenge, og jeg unner dem virkelig denne ”julegaven”, som forhåpentlig kommer som en bursdagspresang til dem begge i august/september. Også rekker hun å komme seg inn i brudekjolen, som allerede henger i skapet, før de gifter seg sommeren 2010.
Fadder kommer jeg nok ikke til å bli, siden jeg ikke er troende, men forlover og ”tante” skal jeg i det minste være!

Midt i hennes glede kjenner jeg en liten klump (som ikke er et embryo) i magen. Hun har vært min siste skanse i et hav av mødre, gravide og prøvende. Det er ikke lenger sånn at man faller utenfor fordi man får barn. Plutselig er det barnebursdager og ”edrufester” som gjelder, og hvem vil vel invitere deathpunkere på det? Og ville jeg, som egentlig aldri har likt barn, dratt på fester der praten kun dreier seg om bleieutslett og gulping?

Ch. ringte meg senere på kvelden for å fordrive litt tid mens hun venter på at nurk nr. 2 skal bestemme seg for å forlate kroppen hennes. Det er fortsatt noen dager til termin, men jeg holder en knapp på at hun bestemmer seg for å få bursdag på julaften. Naturlig nok begynte vi å prate om barn, og om hvordan det å få barn forandrer forhold og mennesker:

Det er mange (tidligere) par som har gått fra hverandre fordi den ene ønsker å være i et forhold som var som da de ble sammen for årevis siden; Dem ene ønsker å være like ungdommelige, sprudlende, tynne og sosiale hele livet som de var som tenåringer, og ikke minst at partneren skal være det! Den andre parten har derimot slått seg til ro med en tilværelse som fulltidsarbeidende og gjeldsbetalende, og er på utkikk etter andre måter å tilføre livet verdier.

Venninne M har fortalt meg for noen uker siden at hun skulle gå fra kjæresten, bare jula er over. Hennes nåværende klarte ikke å løsrive seg fra fortiden. Han ønsket fortsatt å dra på byen to dager i uka, sånn som de gjorde da de ble sammen. Han ville at hun skal gå i de samme klærne, være like opptatt av hår og sminke som da hun var nyforelsket, og slutte å bruke så mye energi på å jobbe og betale gjeld… Og siden hun jobber så mye og står opp så tidlig at hun ikke rekker å være deilig hele tiden, er det selvfølgelig hennes skyld at forholdet har gått dukken.

Jenter er drevet av en utømmelig kraft som heter ”dårlig samvittighet”, og hun har i årevis forsøkt så godt hun kan å tilfredsstille hans forventninger. Hun brukte så mye energi på det at hun glemte å ha forventinger til ham, og først da hun ble klar for Mann&Barn så hun hvor langt ute å kjøre hun var. Mens hun hadde jobbet med skylapper for å drive forholdet og husholdningen hadde han levd i en fantasiverden ved siden av.

Han har i årevis savnet singellivet, viser det seg. Men spørsmålet er om det faktisk er singellivet, eller om det er livet han hadde da han faktisk har savnet. Lang sommerferie, studielån der tilbakebetalingen fortsatt ligger mange år inn i fremtiden, venner som alltid er tilgjengelige, dra på fylla uten konsekvenser, å kunne gjøre som man vil uten å måtte rapportere til noen!

Han har søkt bakover i tiden, og takket være facebook fått kontakt med sine tidligere flørter. Disse jentene som glapp mens de fortsatt var innhyllet i en rosa sky, og jentene som glapp før de ble noe mer enn fantasier. Ikke har han lagt skjul på det heller. Pikene synes selvfølgelig det var stas og har sendt portretter og bikinibilder for at han skal se hva han har gått glipp av… Og bilder av ungene sine.

Etter alt for lang tid med flørting med fortiden hadde han innsett at singellivet ikke lenger er som singellivet var. Til og med jentene har fast jobb og må stå opp tidlig hver morgen. Studielån, billån og huslån gjør at ikke alle kan dra på byen når det passer for han lenger. Alenemødrene er lykkelige for å få besøk, så lenge ungene ikke blir forstyrra. For ikke å snakke om at de fleste er etabler med partnere og/eller bikkje og/eller unger. Spontane dansketurer og hytteturer er gått ut på dato. De en gang snertne snellene er blitt damer med strekkmerker og ridebukselår, og de som er snertne nå er alt for unge selv for ham.

Selv om han er blind for sin egen kulemage og vikende hårfeste åpnet han øynene og så at den tidligere uproblematiske tilværelsen som singel ikke var så uproblematisk lenger, og at det problematiske livet i fast forhold var det mest givende, selv om det krever mer arbeid. Glansbildene han hadde av fortiden mistet glansen og glitteret, og minnene mistet litt av verdien de hadde.

Venninne M var aldri blind for hans flørt med fortiden, og det var under denne hun bestemte seg for å gjøre det slutt. Plutselig ble hun i bedre humør, siden samboerens internettutroskap brått var en fordel for henne, hun fikk overskudd, bygde seg opp et sosialt nettverk og begynte å gå ned i vekt.

Livet skal ha det til at de to overnevnte faktorene sammenfalt for noen uker siden. Han så plutselig hvilken ressurssterk og vakker dame han hadde hatt (og neglisjert) hele tiden, mens hun så at Mann&Barn var noe hun burde skaffe seg et helt annet sted! Nå har de dratt på ferie sammen, for å bli enige om hva de skal gjøre med fremtiden, så får vi se over jul.

Det er en tøff jobb å være menneske, ikke minst i relasjon med andre mennesker. Man må være oppmerksom på at man ikke behandler sine nærmeste som digresjoner, som den lange jeg har lagt ut på her…

Naturen har utstyrt de fleste av oss med biologiske klokker, og harmonerer ikke din med partneren må man ha en god dialog og finne måter å utvikle seg på sammen. Går man til det skrittet at man formerer seg uten at begge egentlig vil det, må man også sørge for at partneren ikke forsvinner som tredje hjulet på et tospann for foreldre og barn.
Det eneste som er sikkert er at fremtiden ligger foran enhver av oss, og med fremtiden følger utvikling. Den store utfordringen er å følge samme vei fremover, ta vare på minnene, men ikke se seg for lenge tilbake.





Travel andemor

14 07 2008

På en av våre turer med båten, møtte vi denne opptatte krabaten mellom Lindøya og Gressholmen…

En andemor med sine 30 små!





Hurra!

16 05 2008

Jeg må innse at jeg har vært litt for frafærende fra bloggerverden når jeg ikke en gang har sett at

Øystein og Stine er blitt tre!

Hurra for små gutter og  nytt liv!





Babylykke

12 03 2008

babylykke.jpgI dag ble vi stolte deathpunk-oldeforeldre til syv små!

Dere kan tro vi gleder oss til de blir store nok til at vi kan hilse på!





Bursdag!

21 01 2008

Ja, det var nemlig den dagen Pj beskrev under…
Vel, nå er den overstått med god margin og jeg et ett skritt nærmere elendigheta. Jeg fikk rekordmange hilsener både på sms og på facebook, og overraskende mange fra folk jeg ikke trodde at ville huske dagen.

I går fikk min venninne Lene en liten jente, selv om jeg ba henne om å bli føde på bursdagen min. En flott liten steinbukk ble det i hvertfall. Den yndige prinsessen som ikke ville hadde også bursdag, og vi får håpe at hun fikk alt det hun ønsket seg, og at hun snart finner tilbake til bloggarriket!