Oslolosen

18 03 2008

Pj tror ikke spesielt mye på meg når jeg forteller at Oslolosen godt kune ha vært et familiemedlem.

Men sannheten er at mine forfedre kom fra Vika og «Grønneløkka» og husker den tida svenskene dytta Akersælva oppover ved hjelp av stag! Oldefaren min var kommunist og jobbet faktisk med å lage stag på Akers Mek. Han kjempa for arbeieras kår i DNA helt til DNA ble for lite kommunistisk, mens neste generasjon fortsatt er så på venstrekanten at de ikke snakker om SV uten å legge til «-ikerne».

Selv er jeg lokalpatriot, og kan ikke annet enn å elske Oslolosen. Jeg kjenner slagget fra ælva bruse i mine sammensnurpa årer, og selv om halvparten er tømmerhuggerblod føler jeg meg som losen selv;

Unfanga, født, oppvokst – samt misbrukt i Indre Oslo by.

http://www.nrk.no/programmer/tv/uti_var_hage/

Oslolosen på YouTube 

Advertisements




Dette er mine skoger

29 01 2008

…men jeg eier dem ikke.

Da jeg var liten trodde jeg at jeg var i slekt med Dagfinn Grønoset. Det var vel egentlig ingen direkte grunn til at jeg skulle tro det foruten at han skildret omgivelsene til mine barnoms somre i bøkene sine; Finnskogen, med all sin mystikk.

Oldemor fortalte om nissene som bodde på låven og flettet manen til hestene når han var i godt humør. Hennes kjæreste Pepper-Jens som tok pepper på absolutt alt han spiste og fisket abbor med bambus-stang. Oldefar som tørka skrå i solveggen etter at han mistet alle tennene og ikke kunne tygge den lenger, for å så røyke den i snadda. Farfar som smuglet flyktninger til Sverige under krigen. Gamle Martha som bodde på slektsgården og hadde kalver som prøvde å spise meg opp, som serverte vafler lagd på melk rett fra kua og med hjemmelaget smør. Elgen som holdt oss med selskap til frokost, de mystiske hvite som jeg bare så én gang, trollknuter i trærne og utedoen med skilt som noen hade rappa fra Skaugum.

Historiene om de som allerede hadde dratt til de evige jaktmarker. En oldefar som  hogg seg i leggen under tømmerfløtinga, som satt seg ned og sydde igjen såret før han fortsatte. Han var skomaker på si og stolte ikke på at noen andre kunne snøre han sammen bedre. Han som satte unger på begge døtrene på nabogården, og som lillebroren satte unger på senere.

Grønoset skreiv ikke om disse direkte, men om atmosfæren som var i de skogene. Nitahå-Jussi er vel og merke en slektning, av typen oldefars fetter eller noe i den duren, men jeg tror de fleste skogfinnene hadde blandet blod på ett eller annet tidspunkt.

Mest kjent for «Anna i Ødemarka», som har blitt oversatt til 14 språk, men for meg en nesten-slektning.

Et langt og produktivt liv er over

Dagfinn Grønoset 4. april 1920 – 28. januar 2008





Tusen strålende soler

24 01 2008

Jeg fikk boka «Tusen strålende soler» av Khaled Hosseini, av svigerbror til bursdagen min.

Er det forresten sånn at «svigersøster» og «svigerbror» er barn av «svigerfar» og «Svigermor», mens «svoger» og «svigerinne» er inngifte? Sånn at jeg blir min svigersøsters svigerinne? Eller er det ikke noen regler på det?

Boka er ihvertfall bra! Løp og kjøp!