Augustliv

31 08 2008

Det var helt riktig at det begynte å regne i det vi åpnet døren i huset i Ytre Enebakk. På den nye trappa kom det stadig små merker etter regndråpene. Det var ingen som badet i Mjær, men på golfbanen var det aktivitet. Det er siste dagen i august, og det er sånn det kjennes ut også…

Jeg har med ujevne mellomrom klaget over at jeg har måtte jobbe tilsvarende 200% på jobben, men nå tar det slutt. På fredag fikk jeg blomster av en mann på jobben fordi jeg har holdt ut forholdene i et helt år, og i morgen kommer arkivaren tilbake til huset. Jeg burde kunne senke skuldrene og nyte at hverdagen skal normaliseres, men jeg opplever et lite antiklimaks. Jeg må sørge for å få meg en fast jobb, og jeg må sørge for at alt jeg har gjort hittil blir tatt vare på.

September begynner med blanke ark og fargestifter til, og jeg kommer til å plage webben med en del egoblogging fremover. Omveltning i arbeidslivet har fungert som en katalysator på å få gjort noen endringer i privatlivet også. August sluttet perfekt, med dager fylt med gode venner og lystig lag tre dager til ende. Nå går jeg for en suveren september!

Heng med!

Advertisements




DeathPunkBryllup!

10 08 2008

Det er en hektisk bryllupssesong i DeathPunkhuset, og under ser dere eksempler på hvordan det kan se ut når turbojugends fra Ytre Enebakk slår knute på tråden – På Jæren!

I

Jeg er som de fleste vet Oslopatriot så det holder, men jeg må innrømme at Stavanger (og Solastranda) var utrolig vakkert! Jeg elsket gamlebyen, og ikke minst at de hadde en café som het «Bøker og Børst»!

På flyplassen på vei til bryllupet fikk jeg også vite at Bestisen har forlovet seg med sin sauebonde, så nå får jeg prøve meg som forlover også! Heldigvis begynner jeg å få litt erfaring med utdrikningslag og taler og slikt nå 🙂





Babylykke

12 03 2008

babylykke.jpgI dag ble vi stolte deathpunk-oldeforeldre til syv små!

Dere kan tro vi gleder oss til de blir store nok til at vi kan hilse på!





Samtaler på morgenkvisten

10 01 2008

Heidi:
Jeg drømte om deg i natt…
Vi skulle stå på skøyter i Enebakk, men så ga du meg persille som takk for at vi kjørte til Karlstad…

Maiken:
Spooky, for jeg drømte om deg også…
Vi var på konsert og du var toppløs!

Heidi:
Hadde jeg persille?

Maiken:
Nei, desverre… 😦

Så drømmene våre var ikke samkjørte, men kanskje de er et tegn på at jeg kommer til å bli toppløs på en av konsertene vi skal på i Karlstad i februar? Og kanskje jeg får persille i bursdagspresang?